
Manndalen Husflidslag
Manndalen Husflidslag ble stiftet 24 mai 1966. Laget arbeider for å fremme lokal husflid, håndverk/duodji på alle plan. Rundt 80 medlemmer er i dag tilsluttet laget.
Fra utsalgsstedet ”Grenebua” i Manndalen i Kåfjord kan du kjøpe flotte husflidsartikler i sjøsamisk tradisjon, laget av lokale produsenter som har huslidsproduksjon som en viktig biinntekt. Laget produserer gode tidsmessige varer med krav til kvalitet og grundighet. Med utgangspunkt i tradisjonelle stedegne råvarer, teknikker, modeller og mønstre utvikles nye produkter.Grena og greneveving er en helt spesiell kulturskatt, som laget mener det er spesielt viktig verne om. I Manndalen har denne veveteknikken – som er den eldste man kjenner til – ubrutte tradisjoner gjennom århundrer.
Bonkosvotter og produkter med manndalsmønster er andre populære varer laget har satset mye på. Fra Grenebua selges også produkter som smykker, duker, kopper og fat m.m fra andre leverandører.
Manndalen Husflidslag ønsker å ta vare på tradisjoner, kultur og identitet ved å føre duodjitradisjonene videre til alle som ønsker det gjennom kurs og opplæring. Spesielt viktig er det å videreføre gleden ved å skape og bruke noe ekte med røtter i lokal tradisjon, videre til nye generasjoner.
Grenebua ble åpnet i april 1992 av Kongefamilien. Det ble en stor dag for medlemmene.
Kong Harald, dronning Sonja og kronprinsprins Håkon Magnus var tilstede.
De ble vist et bredt spekter av husflidsaktivitetene fra bygda.
Så ble de servert kaffe, lefse, gomme og hjemlagd ost. Det var stående buffet.
Siden har huset vært i flittig bruk.
Det å eie sitt eget hus betyr mye for samholdet blant kvinnene i bygda.
Hver dag stikker noen innom for å få en kaffekopp og en hyggelig prat.
Det er alltid noen som har tid, og miljøet er godt. Vi samles for å utveksle ideer.
Like viktig er det å kunne få hjelp om vi trenger det.
Vi bruker huset til kurs, lørdagskafe, møtelokale o.s.v.
Samtidig er huset viktig for salg av husflidsvarer.
Dessuten har vi noe gaveartikler for bygdas befolkning.
Det viktigste av alt, er vel den kulturformidling som drives.
Her blir den gamle vevtradisjonen bevart. Strikkekunnskap er viktig.
I det hele tatt er GRENEBUA et viktig innslag i bygda vår
Styret for år 2017 består av:
Leder: | Gunn Oda Isaksen |
Styremedlemmer: | Ingrid Johansen Antona Lervoll Åse Berit Stensrud Sonja Vangen |
Vara: | Bodil Salo Siv Vatne Aud Karin Furuseth |
Manndalen Husflidslag startet opp 24. mai 1966. Det var først og fremst ønsket om å verne om den gamle grenevevtradisjonen som samlet om lag 20 kvinner på Manndalen skole, der målet var å starte et lokalt husflidslag. De oppmøtte så dessuten viktigheten av å markedsføre bygda som en tradisjonell og allsidig husflidsbygd.
Entusiasmen og engasjementet var stort til tross for dårlig økonomi. Produktene ble laget hjemme hos den enkelte, og ble markedsført først og fremst gjennom messer og markeder i Norge, Sverige og Finland. Interessen for grenene vokste i takt med den utadvendte virksomheten. Manndalen var det eneste sted i Europa der den mange tusen år gamle vevtradisjonen ennå var holdt i hevd. I 1978 var det om lag 50, 60 personer som drev med greneveving i Manndalen. Også mange menn i Manndalen har gjennom årene vevd grener.
Stadig kom det folk til bygda, ikke minst studenter, som ville se hvordan grenene ble vevd. Etter hvert kom også flere bestillinger på grener.
I Manndalen ble det etablert faste møter, som gikk på omgang hos medlemmene. Alle stilte opp på møtene med både strikkepinner og heklekroker, samtidig som diskusjonene gikk livlig for seg. Kvalitetsbevissthet og kvalitetsopplæring var viktige temaer.
Manndalen husflidslag har etter hvert spesialisert seg på votter, lester, luer m.m i manndalsmønster mest strikking i svart og hvit, med ulike farger på broderiene oppå strikkingen. Og også bonkosvotter med og uten broderi. Utvikling av nye tidsmessige produkter ble sett på som viktig, og etter hvert tok laget i varer fra andre leverandører for videresalg.
Rundt årskiftet 1975/76 fikk Husflidslaget i Manndalen sitt eget hus ”Grenebua”. Dette lettet arbeidet betraktelig, og man hadde et sted for utsalg, kursvirksomhet, møter og andre tilstelninger. Mye penger og dugnadsarbeid ble lagt ned for å gjøre Grenebua så funksjonabel som mulig med tanke på butikk, kursvirksomhet, produksjon og utleie til andre formål. Huset ble et samlingssted ikke bare for medlemmene, men og for befolkningen i byga. Et sted der mange hentet kraft og inspirasjon til sitt arbeid.
9. mars 1991 blir av manndalingene, og spesielt husflidslaget medlemmer, husket som en meget trist dag. Da brant den 112 kvadratmeter store Grenebua ned til grunnen. For mange føltes det som om 25 års arbeid gikk opp i røyk.
Til tross for tapet av eget hus, gav ikke husflidslagets medlemmer opp. Produksjonen og utsalget ble opprettholdt delvis i hjemmene og delvis fra leide lokaler. Arbeidet med å få bygd opp et nytt hus ble raskt igangsatt. Ønsket var et bygg som kunne minne om stedets sjøsamiske kulturarv, et bygg i tre med med valmede tak tekket med torv. Det tok tid å få bygget godkjent, da det avvek fra reguleringsbestemmelsene når det gjaldt form og materiale. Laget fikk likevel sine krav i gjennom, og i januar 1992 startet byggingen av et nytt hus. April samme år ble huset tatt i bruk, og den offisielle åpningen var i august, da HKH dronning Sonja klipte komagbåndet.
Olmmáivákki Duodjesearvi ásahuvvui miessemánu 24. b. 1966. Searvi bargá ovddidit báikkálaš duoji juohke dásis. Searvvis leat sullii 80 miellahtu.
Rátnu ja rátnogođđin lea erenoamáš kulturárvu maid searvi hálida suodjalit. Olmmáivákkis lea dát boarráseamos gođđinvuohki jahkečuđiid seilon bisokeahtes árbevierrun otná rádjái .
Bonkosfáhcat ja gođđosat olmmáivákkigirjjiiguin leat bivnnuhis gálvvut maidda searvi lea atnán árvvus. Grenebuas vuovdit maid čiŋaid, beavdeliinniid, gohpuid, lihtiid jnv. iežá buvttadedjiid ovddas.
Olmmáivákki Duodjesearvi hálida váldit vára árbevieruid, kultuvrra ja identitehta go kurssaid bokte oahpaha duoji gaikkaide geat beroštit. Erenoamáš dehálaš lea ođđa buolvvaide addit ilu sihke ieš duddjot ja maid atnit gálvvuid main leat ruohttasat báikkálaš árbevieruin.