Lyngenkofta

var ute av bruk i hundre år. Ingen nålevende husker kofta i bruk, men den er godt beskrevet i eldre skrifter. Gáivuona NSR sto for rekonstrueringen av kofta, og den har nå vært i bruk igjen siden 1995.
Kildematerialet har vært:

  • skriftlige kilder, deriblant skifteprotokoller og Ole Thomassens manuskript fra 1896.
  • nålevende som fremdeles husker koftas tilbehør.
  • tilbehør som er bevart på museer eller i privat eie, blant annet kvinneluer og komagband.
  • gamle bilder hvor vi kan se noe av tilbehøret.
  • kofter fra 1800-tallet fra andre sjøsamiske områder. Man sammenliknet med disse, ikke minst for å finne grunnmønsteret.
Lyngenkofta

Kofta kan syes av mange slags materialer. I gamle dager var hjemmevevd vadmel svært vanlig, men skifteprotokollene viser at kofta også kunne syes av klede i forskjellige farger. I dag syes den også av for eksempel bomullstøy.

Kofta pyntes med kledebånd på skuldrene og på ermet. Kvinnekofta har holbi (påsydd kant nederst med kledebånd). Mannskofta har luskkostat; to røde ulltråder nederst. Kragen på herrekofta er pyntet med kråkesølv.
Brystduk gikk ut av bruk på midten av 1800-tallet, og mennene begynte å bruke halstørkle. Kvinnene begynte å bruke et mindre tørkle rundt halsen og et større sjal over skuldrene. Dagens koftebruker kan velge brystduk eller tørkle.
Kvinnelua var i bruk fram til andre verdenskrig. Den fylles med en ullpute, og pyntes med et flettet bånd.
Mannslua gikk tidlig ut av bruk. Den er heller ikke kommet så mye i bruk enda.
Kråkesølvbelte ble brukt av både kvinner og menn når man skulle pynte seg. Mønsterelementene kan settes sammen etter smak og behag. Til hverdags brukte mennene skinnbelte. Det var også brukt belter med sølvknapper.

Midjebånd var det bare kvinnene som brukte. Det kunne være vevd på grindvev eller flettet, var tre alen langt, og ble knyttet i sløyfe over hoftene, med dusker hengende ned i bånd. Etter at kofta gikk ut av bruk, fortsatte man å bruke midjebåndet til skjørt.
Komagbånd for kvinner var flettet i tre farger; rødt, blått og gult fram til ca 1920. Seinere ble de vevd på grindvev. Mennenes komagbånd var vevde. Skriftlige kilder forteller at i forrige århundre ble mennenes komagbånd vevd med mønster (opplukk).
Søljer kan man selv velge til. Skifteprotokollene forteller at sjøsamene kunne ha mye sølv.