Veving

Før man kan begynne å veve, må man lage hovler, ávilat. De blir knyttet av en lang tråd, og bare den bakre delen av renninga blir hovlet. Renningstrådene hentes fram, en dobbelttråd av gangen, mellom de tilsvarende fremre trådene.

Før man kan begynne å veve, må man lage hovler, ávilat. De blir knyttet av en lang tråd, og bare den bakre delen av renninga blir hovlet. Renningstrådene hentes fram, en dobbelttråd av gangen, mellom de tilsvarende fremre trådene.

Under vevinga befinner innslagsgarnet seg i uddu: garnet surres et par ganger rundt handa, så blir det tatt av og man lager flere løkker, ca. 50 cm lange. Etter hver løkke surrer man garnet omkring toppen av uddu, slik at det dannes et fast hode, ca. 10 cm langt. Under vevinga tar man tråden ut fra innsiden av uddu. Av en hespe garn blir det to uddu.

Veveren går fram og tilbake foran vevstolen og skifter skill mens hun går, og hun skyver garnet opp med fingrene, og innimellom drar hun renningstrådene i de to skillene fra hverandre. Under vevinga ruller hun etterhvert den ferdige delen av veven opp på bumma. Renninga må etterhvert forlenges ved at hun ruller garn ut fra steinene, og gierrit skyves ned tett inntil steinene.

Hun vever mønsterstriper, dáidni, og bunnfelt, bállu. Mønsteret er kombinasjoner av mønsterstriper og rette striper. Hver vever har sin måte å veve på med forskjellige mønstre på bordene. Veverne har alltid komponert nye mønstre på bakgrunn av hva de har lært og sett, og etter kundens ønsker. Et visst system følges likevel. Dersom en eller flere mønsterstriper er vevd galt, sier man at grena er skielgá, «skjeløyd».

Når grena er ferdig, løsner veveren gierrin fra ceahkit og nøster dem opp for senere bruk. Hun klipper av renningstrådene ca. 10 cm fra grenekanten og lar steinene falle i golvet. Hun knytter frynser nederst på grena, rekker opp og nøster opp ávilat og løsner grena fra bumma.

Legg igjen en kommentar