De fargene som brukes mest er: steinlav, bjørkeløv, olderbark og marikåpe.
Selv om sauefargene blir mest brukt, bruker man også plantefarget garn. Plantefarger ble lite brukt i grener på 1950, -60 og -70-tallet. Etter hvert har etterspørselen av disse grenene tatt seg opp igjen, og de veves ofte på bestilling fra kundene. Fra 1920-årene ble det også brukt kjemiske farger, men man har nå gått tilbake til å bruke bare plantefarger. Til farging blir lokale planter brukt. Det blir også brukt kjøpte naturlige fargeemner som krapp, corchenille og indigo til røde og blå farger. En god grunn til å farge garn, er at man da kan utnytte all ull. Gammel ull og ull som ikke er helt hvit, blir gjerne farget før den blir brukt.
Farging med steinlav:
Tørr steinlav knuses og legges i bløt. Steinlav og garn legges lagvis i ei jerngryte. Fyll på vann (ca. 5 l til 100 g garn). Sett gryta på varmen og varm opp vannet til 90 grader. La det trekke en time. Rør av og til forsiktig rundt i gryta. La garnet stå i fargebadet til det er blitt kaldt, gjerne natta over. Garnet må ristes godt før det skylles.
Farging med olderbark:
Bruk 1 kg olderbark til 100 g garn. Olderbarken knuses og bløtes i ett døgn. Kok den i 2-3 timer. Legg garnet i og la det trekke i en time på 90 grader. La garnet stå i fargebadet til det er blitt kaldt.
Farging med bjørkeløv:
Garnet beises med 16 g alunsalt pr. 100 g garn før farging. Løs alun i vann og legg garnet i . Varm det opp til 90 grader og la det trekke i en time. 100 g bjørkeløv legges i bløt, gjerne natta over. Kok det i en time og sil fargevannet. Legg garnet i og la det trekke i en time på 90 grader. La garnet bli kaldt i fargebadet.