Ny utvikling

Grenene har blitt og blir fremdeles vevd slik som kjøperne vil ha dem. Det viser seg at grena har tilpasset seg endringer i samfunnet, og er en levende tradisjon selv nå i moderne tid. Som prydgjenstand må grena være pent vevd og ikke være skjev, noe som ikke var så viktig da den var en bruksgjenstand.

Den salgsmessige betydningen av vevstolens og vevemåtens ubrutte tradisjon er svært stor. Dette er veverne klar over, og det legges stor vekt på å holde fast på de grunnleggende prinsippene i grenevevingen. De gamle arbeidsmetodene både i renning, oppsett og vevemetode skal kjennetegne en ekte grene. Det blir en annen struktur i veven med flatvev, og grena mister sitt særpreg. Dessuten er várfi kjennemerke. Alt garn til grena, både renning og innslag skal være handspunnet. Hvis det brukes farger, skal dette garnet være plantefarget. Det har vært gjort forsøk på å veve tepper på flatvev og å lage falsk várfi og utgi dem for å være tradisjonelle grener.

Noen kvinner startet opp Manndalen Husflidslag i 1966 for at greneveverne skulle stå sterkere og for å gjøre grenevevinga kjent over hele landet. Husflidslaget mente at produksjonen forsatt skulle foregå i hjemmene. En annen viktig oppgave var å sikre kvaliteten på grenene og å holde kurs for dem som ikke hadde mulighet til å lære hjemme. Det var også viktig å sikre kontinuerlige leveringer og at organiseringa og inntektene av salget ble i bygda. For å skille ut grener vevd med tradisjonell grenestol, utstyrer Manndalen Husflidslag grenene med kvalitetsmerke. Vevinga gir en betydelig tilleggsinntekt til mange småbrukere og husmødre som ikke har muligheter for arbeid utenfor hjemmet. I år 2000 har Manndalen Husflidslag vevd opp noen av de gamle grenene som finnes på museer og i privat eie for å dokumentere tradisjonene og å gjøre veverne oppmerksomme på de gamle mønstrene.