Manndalsgrena

Grene (rátnu) er en sjøsamisk spesialitet med røtter i forhistorisk tid. De dekorative teppene har i århundrer vært en viktig inntektskilde for folket i Manndalen. Manndalsgrena pryder i dag gulv og vegger både i offentlige bygg og private hjem.

Manndalsgrena veves etter den eldste veveteknikk man kjenner til – på en spesiell oppstandsvev. Den samme vevemetoden ble også bukt av oldtidens grekere. Mellom høye, storslåtte fjell, i den lille bygda Manndalen i Kåfjord i Troms, har greneveving hatt en uavbrutt tradisjon fram til i dag, mens denne tradisjonen døde ut andre steder.

Manndalen Husflidslag har som en av sine målsettinger å bevare og videreføre denne viktige kulturarven. Laget har derfor gjort grena til et av sine fremste varemerker.

Opprinnelig ble grena brukt som sengeklær, og av flyttsamene også som lavvuduk. Grenene ble også benyttet som kjøretepper (heste-skuterkjøring) og i båt. Til dette var de spesielt velegnet på grunn av ullas varmeisolerende egenskaper, selv i fuktig tilstand. I nyere tid har de blitt brukt som senge-, divantepper og gulvtepper. Stadig flere kjøper dessuten grener som prydtekstil til sine hjem, og som presang ved både større og mindre anledninger. I svært mange offentlige bygg finner man grener som en del av utsmykkingen.

En ekte handvevet Manndalsgrene kjennetegnes ved de gamle tradisjonelle arbeidsmetodene både i renning, oppsett og vevemetode. I tillegg er várfi og kantene på sidene blitt en viktig identifikasjonskriterium for en ekte grene. En ekte Manndalsgrene har tre jarekanter kontra grener vevd på flatvev. Manndalsgrena har dessuten bare frynser i den ene enden, den nederste. All garn til grena, både renning og innslag skal være handspunnet. Dersom det brukes farger, skal garnet være plantefarget.

Ekte manndalsgrene leveres i standardstørrelsene 200×140 cm, 100×140 cm og 60×100 cm. Grena kan også spesialbestilles etter mål. Hver veverske har sitt spesielle mønster, og setter sitt personlige preg på den enkelte grene.

Legg igjen en kommentar